Undervisningsmetoder
Det er ikke bare bare å ta utdannelse i utlandet for å så kaste seg over arbeidskrav i Norge. Her er noen forslag til forskjellige undervisningsmetoder typiske for konfluent pedagogikk og som gir høy elevaktivitet.
IGP og pedagogisk sol
Noen verktøy man kan benytte i konfluent pedagogikk er den såkalte pedagogiske sol og IGP.
En pedagogisk sol er verktøy hvor en ufullstendig setning står i midten av en sol og elevenes egne ord skrives ut rundt solen som solstråler. IGP står for individuell, gruppe og plenum, og er en arbeidsmetode hvor elevene tar først stilling til et utsagn selv, drøfter så i gruppe eller med sidemannen før det deles i plenum i klasserommet. Slik får ikke bare eleven utrykt seg selv og sine meninger, men de samme meningene kan tilpasses og utvides gjennom andre elever sine utsagn (akkomodasjon og assimilasjon i høyt gir her altså.).
Når eleven uttrykker sine egne ord og meninger vil de ikke bare utfordres, men en dyktig lærer vil også kunne gjennom aktiv lytting veilede eleven slik at de sammen får en felles forståelse sammen. Versland skriver: «Elevene kan benytte sine egne ord. Det bidrar til begrepsutvikling samtidig som både elevene og læreren bli minnet om eller oppdager at et begrep kan ha forskjellige tolkninger og oppfatninger.» (Versland, 2010, s. 75)
En pedagogisk sol er verktøy hvor en ufullstendig setning står i midten av en sol og elevenes egne ord skrives ut rundt solen som solstråler. IGP står for individuell, gruppe og plenum, og er en arbeidsmetode hvor elevene tar først stilling til et utsagn selv, drøfter så i gruppe eller med sidemannen før det deles i plenum i klasserommet. Slik får ikke bare eleven utrykt seg selv og sine meninger, men de samme meningene kan tilpasses og utvides gjennom andre elever sine utsagn (akkomodasjon og assimilasjon i høyt gir her altså.).
Når eleven uttrykker sine egne ord og meninger vil de ikke bare utfordres, men en dyktig lærer vil også kunne gjennom aktiv lytting veilede eleven slik at de sammen får en felles forståelse sammen. Versland skriver: «Elevene kan benytte sine egne ord. Det bidrar til begrepsutvikling samtidig som både elevene og læreren bli minnet om eller oppdager at et begrep kan ha forskjellige tolkninger og oppfatninger.» (Versland, 2010, s. 75)
Lag en pedagogisk sol på tavlen, eller ha en klar på en slide. Inni solen står det et utsagn som elevene skal ta stilling til. Gi elevene noe tid til å skrive ned sine egne tanker individuelt om hva som står i solen. Siden kan de dele med sidemannen før deres tanker blir luftet i klasserommet.
SØT-modellen
Kort og godt: SØT-modellen er en utmerket veiledningsmetode. SØT-modellen, i sin enkleste form, er en serie spørsmål: Hva er Situasjonen nå? Hva er Ønsket situasjon? Hvilke Tiltak må til for å nå ønsket situasjon?
Ved en trinnvurdering skal lærer ikke vurdere, men komme med tilrådning, eller veiledning, om du vil. Da er SØT-modellen et godt verktøy å ha på lur. SØT-modellen oppmuntrer elevene til introspeksjon og selvutvikling for å finne ønsket situasjon eller løsninger, akkurat slik som pedagogisk sol på trafikalt grunnkurs. I trafikkopplæringsforskriftens §7-5. Trinnvurdering kan man lese:
«Eleven skal, med utgangspunkt i sine prestasjoner, ta stilling til i hvilken grad målene for trinnet er nådd og om grunnlaget for videre opplæring er tilstrekkelig. Læreren skal gi eleven en tilråding i spørsmålet om eleven har den kompetansen som er nødvendig for å få et godt utbytte av opplæringen i neste trinn.»
I trinnvurderingen vil det da altså være helt naturlig å bruke en modifisert SØT-modell, en som er noe mer konkret og tar for seg noen spesifikke mål. Eleven skal faktisk vurdere i hvilken grad målene for trinnet er nådd. Lærer kan stille spørsmål som «Hvordan synes du det gikk? Hva ønsker du å bli bedre på? Hvilke tiltak trengs for at du skal få det til?» Slik får eleven selv komme med løsningene og lærer vil få innsikt i hva eleven selv ønsker og komme med sin tilrådning basert på dette.
Gjennom en slik prosess som SØT-modellen vil eleven lære, bygge videre på sin kunnskap og modnes. Dermed ivaretas også menneskesynet som ligger til grunn i norsk trafikkopplæring:
«etter hvert som mennesket modnes vil det i stadig større grad være i stand til å ta vare på seg selv og sine handlinger.» (Grendstad, Å lære er å oppdage, 2019, s. 234)
Ved en trinnvurdering skal lærer ikke vurdere, men komme med tilrådning, eller veiledning, om du vil. Da er SØT-modellen et godt verktøy å ha på lur. SØT-modellen oppmuntrer elevene til introspeksjon og selvutvikling for å finne ønsket situasjon eller løsninger, akkurat slik som pedagogisk sol på trafikalt grunnkurs. I trafikkopplæringsforskriftens §7-5. Trinnvurdering kan man lese:
«Eleven skal, med utgangspunkt i sine prestasjoner, ta stilling til i hvilken grad målene for trinnet er nådd og om grunnlaget for videre opplæring er tilstrekkelig. Læreren skal gi eleven en tilråding i spørsmålet om eleven har den kompetansen som er nødvendig for å få et godt utbytte av opplæringen i neste trinn.»
I trinnvurderingen vil det da altså være helt naturlig å bruke en modifisert SØT-modell, en som er noe mer konkret og tar for seg noen spesifikke mål. Eleven skal faktisk vurdere i hvilken grad målene for trinnet er nådd. Lærer kan stille spørsmål som «Hvordan synes du det gikk? Hva ønsker du å bli bedre på? Hvilke tiltak trengs for at du skal få det til?» Slik får eleven selv komme med løsningene og lærer vil få innsikt i hva eleven selv ønsker og komme med sin tilrådning basert på dette.
Gjennom en slik prosess som SØT-modellen vil eleven lære, bygge videre på sin kunnskap og modnes. Dermed ivaretas også menneskesynet som ligger til grunn i norsk trafikkopplæring:
«etter hvert som mennesket modnes vil det i stadig større grad være i stand til å ta vare på seg selv og sine handlinger.» (Grendstad, Å lære er å oppdage, 2019, s. 234)
POU
Eller, ProblemOrientert Undervisning.
«Problemorientert undervisning er en samlebetegnelse for læring og metoder som tar utgangspunkt i et problem som skal gi forslag til løsning. […] POU innebærer at læreren forbereder konkrete problemstillinger som elevene skal drøfte og ta stilling til.» (Glein & Lødemel, 2017, s. 177)
Det er ikke noen overraskelse at norsk trafikkopplæring kan ses i sammenheng med problemorientert undervisning. Forskjellen på problemorientert undervisning og problembasert undervisning kan forklares slik:
POU er at elever veiledet av lærer skal sammen finne løsninger på hvordan X = 9.
PBU er at lærer har gitt elevene i oppgave å regne ut et matematisk stykke og finne ut svaret.
I trafikkpedagogisk sammenheng kan man si at eleven skal selv, gjennom den trinnvise oppbyggingen, utvikle seg selv og løsningene sine til å kunne kjøre i tråd med hovedmålet. I min erfaring så vil en elev som er ansvarlig for egen kunnskap, kommer med sine egne løsninger, lære fortere enn en som bare blir instruert.
«Problemorientert undervisning er en samlebetegnelse for læring og metoder som tar utgangspunkt i et problem som skal gi forslag til løsning. […] POU innebærer at læreren forbereder konkrete problemstillinger som elevene skal drøfte og ta stilling til.» (Glein & Lødemel, 2017, s. 177)
Det er ikke noen overraskelse at norsk trafikkopplæring kan ses i sammenheng med problemorientert undervisning. Forskjellen på problemorientert undervisning og problembasert undervisning kan forklares slik:
POU er at elever veiledet av lærer skal sammen finne løsninger på hvordan X = 9.
PBU er at lærer har gitt elevene i oppgave å regne ut et matematisk stykke og finne ut svaret.
I trafikkpedagogisk sammenheng kan man si at eleven skal selv, gjennom den trinnvise oppbyggingen, utvikle seg selv og løsningene sine til å kunne kjøre i tråd med hovedmålet. I min erfaring så vil en elev som er ansvarlig for egen kunnskap, kommer med sine egne løsninger, lære fortere enn en som bare blir instruert.