Arbeidskrav 3 virker tilsynelatende enkelt. Litt for enkelt kanskje? Ikke la deg lure. Som en utadvent og jovial kar synes jeg at trinnvurdering kanskje er det vanskeligste. Jeg må nemlig holde kjeft. Statens Vegvesen skriver om arbeidskrav 3:

"I arbeidskrav 3 skal du forberede og gjennomføre obligatorisk trinnvurdering på trinn 3 klasse B (læreplanens tema 3.9). Du skal også skriftlig redegjøre for ulikhetene ved trinnvurdering trinn 2 og trinnvurdering trinn 3."

Det beste tipset jeg har for arbeidskrav 3 er vit hva som står i forskriften. Der står det nemlig at "Eleven skal vurdere i hvilken grad målene for trinnet er nådd".

Eleven skal. Ikke lærer. Det vil si eleven skal konstruere sin egen kunnskap, sin mening om egne prestasjoner og motivasjon.

Stillhet er gull.

Refleksjon lager ikke lyd. Om du ikke får svar fra eleven med det første så vent.

I hvilken grad. Hva legger du i det? Hva tror du eleven legger i det? Bruk en skala; lav, middels, høy. Hva med terningkast? Skala fra 1 til 10?

For å kunne redegjøre for ulikhetene ved trinnvurdering trinn 2 og trinn 3 så må du kunne forklare dem på enklest mulig måte. Det er veldig fristende å skrive det til deg her, men da hadde halve poenget med at du skal finne ut av dette selv gått rett i dass.

Vit funksjonen til spørsmålene dine: åpne spørsmål får åpne og utfyllende svar. "I hvilken grad var du fornøyd med svingen der?"
Kanskje ikke det beste å stille midt i en stressende rundkjøring.

Ja/Nei spørsmål kan benyttes for en kort og konkret vurdering der og da. "Fornøyd med plasseringen?"

Her skal det komme en video som viser en trinnvurdering og hvordan den gjennomføres, men dette må planlegges fra faglig leder sin side ;)

Igjen: Eleven skal.

Dette er så viktig at jeg skriver det to ganger på to steder. Det vil si at du kan ikke komme med noen vurdering under trinnvurderingen. Ikke si om svingen var bra eller dårlig, om plasseringen var rævva. Dette er det eleven som skal komme frem til selv. Skal du allikevel komme med en vurdering så må det være avklart at du gjør det, og at det er greit for eleven. Man skal nemlig ikke ta vurderingen fra eleven.

Det kan gjerne oppleves som en "kjedelig" time for lærer, men eleven kommer til å kjenne på en helt egen selvstendighet om du klarer å tie stilt. Du kan til og med sammenlikne det eleven opplever med hvordan det er å være på en førerprøve, bortsett fra at en trinnvurdering er ikke en test. Det er ikke en prøve, ikke en plass hvor eleven skal føle et press fra lærer. Eleven er i sentrum (slik som på en førerprøve) og det er elevens vurdering, prosessen eleven gjennomgår som er i fokus, ikke produktet "førerkort"; altså et prosessmål.