Litt historie
Det er kanskje ikke noen overraskelse den dag i dag at norsk trafikkopplæring er en modulbasert 4-trinns opplæring. Det er kanskje heller litt overraskende at den var ikke alltid sånn. Det er nemlig at den utviklet seg slik den gjorde som skiller den fra trafikkopplæringen i Danmark og Sverige.
I Nasjonal Transportplan 2002-2011 (NTP) ble behovet for en helhetlig behandling av trafikkopplæringen påpekt, samt en styrking av opplæring i alle klasser. Kunnskaper og ferdigheter, handlings- og vurderingstendenser skulle få mer plass da dette var mangelfullt ved opplæringen før 2005 (Statens Vegvesen, 2014, s. i). Nå var det ikke bare instrukser om kjøretøybehandling opplæringen skulle handle om; elevene skulle endre holdninger, vurdere risiko selv.
Dette førte til en total omlegging av føreropplæringen: en modulbasert opplæring med syv gjennomgående tema, aktuell på tvers av klasser. Man trengte ikke gå på trafikalt grunnkurs ved opplæring på klasse B om man allerede hadde gått på trafikalt grunnkurs for klasse AM146 (eller klasse M som det het før 2004).
I 2014 ble det vedtatt av omleggingen skulle evalueres, noe som førte til enda en revidering i 2016. Evaluering av de obligatoriske delene i klasse B kom frem til at lærere var bevisste på hva og hvordan, men ikke hvorfor (Glein & Lødemel, 2017, s. 162). Evalueringen sørget for en tydeliggjøring av det såkalte GDE-rammeverket, prosess- og produktmål* i opplæringen, videreførte sikkerhetskurs på bane og sikkerhetskurs på veg, m.m. (Glein & Lødemel, 2017, ss. 163-164).
Akkurat hva dette GDE-rammeverket er for noe kommer du til å jobbe med selv i ditt første arbeidskrav. Det blir kanskje "spoiler" å skrive for mye om det her, men er du veldig nysgjerrig så finner du det i den anbefalte litteraturen.